NÅR FERIEN GÅR OVER GRØNLANDSISEN..

Jeg elsker jenter som tar en utfordring, som har drømmer, som klatrer over veggene de møter på vei mot drømmen i stede for å gi opp. Jeg blir inspirert av jenter som tørr å være annerledes, og ikke lever etter andre sine drømmer – eller samfunnet sin  A4 drøm, men gjøre sin greie. Sånne jenter er “my people” og Henriette Dybdahl er en sånn jente. Mellom april og mai i år tok Henriette fri fra jobben som PR konsulent hos THIS IS PR i Oslo for å gå over Grønlandsisen. Jeg var så heldig å få gjøre et email intervju med Henriette, og jeg fikk tårer i øynene av noen av svarene. Selv om du kanskje ikke drømmer om å bli polfarer har turen over Grønlandsisen gitt Henriette noen erfaringer som vi alle kan trenge på en dårlig dag.

Les, bli inspirert og HURRA Henriette, du er en rå dame!!

Foto: Bjørn Ankre

Du gikk over grønlandsisen en måned mellom april og mai – har dette alltid vært en drøm og hvorfor fasinerte dette deg?

Har det alltid vært en drøm for deg å gå over Grønnlandsisen?

Det har ikke alltid vært en drøm for meg, men det ble en drøm for meg for ca 2 ½ år siden. Det ble ikke bare mitt mål, men mitt og pappas mål! Jeg begynte å tenke på ideen allerede sommeren 2016, men det tok litt tid før jeg turte å melde meg på hos ekspedisjonsfirmaet Hvitserk.

Foto: Bjørn Ankre

Hva fasinerte deg med Grønland?

Det er mange ting som fasinerte meg med denne turen, blant annet at Grønland er verdens største øy som mer eller mindre bare er dekket av is, samtidig som det er at av verdens mest øde steder. Å kunne gå over der på ski med pulk etter seg i det isødet hvor det plutselig kan være sol et øyeblikk og i neste øyeblikk full storm. Er det virkelig sant? Det føltes helt utrolig fjernt og uvirkelig, og det er ingenting her hjemme eller det som er kjent for oss som kan sammenlignes med det der ute. Det er fascinerende å kunne være så langt borte fra omverden og ikke ha tilgang på noen ting. Der ute er det ikke bare bare å få hjelp, og du kan ikke bare snu fordi du er litt kald eller sliten, du må stå i det og du må fortsette å gå.
Det du har med deg i pulken skal du selv dra over, og det er det du har! Her hjemme er man så avhengig av ting, og tar mye alt for gitt. Det som også fasinerte meg i starten er at tenk at dette er mulig, å bare gå på ski i det kalde isødet hvor det viktigste bare blir å sove, spise og gå på ski. Klarer virkelig jeg det? Det er fasinerende at det går ann, både fysisk og psykisk.

Du jobber til vanlig med mote og også Oslo Runway, blir folk overrasket når du forteller om hva du driver med på fritiden?

Ja, jeg tror mange har blitt veldig overrasket, da dette selvfølgelig er en ekstrem side for meg også. Jeg er veldig glad i å sove ute og gå på tur, men en polfarer trodde jeg aldri at jeg skulle bli – det gjorde vel ingen. I tillegg er det en veldig stor kontrast til min hverdag, så noen får nok litt sjokk Jeg tror ikke alle hadde sett den komme, og i jobbsammenheng ser som oftest folk bare en side av deg, og den handler om mote. Så å krysse Grønland er en veldig kontrast fra moteverden.

Foto: Bjørn Ankre

Mine reiser er som oftes veldig spontane jeg snur meg rundt på noen dager. Jeg regner med at å gå over Grønlandsisen krever litt mer planlegging og trening ikke bare fysisk, men mentalt? – Hvor lenge planlegges en slik tur?

Jeg var på min første prøvetur på Finse i februar 2017, men vi var veldig uheldig med været. Det regnet først, så alt ble vått, så blåste det opp til rundt 18 m/s, deretter frøs det på. Så alt som var vått frøs, jeg måtte tine den ene genseren på magen for å kunne få den på meg. Det var en utfordrende tur, og jeg viste nok ikke helt hva jeg gikk til. Jeg slet nok litt mer enn de andre i gruppen fysisk, så derfor ble jeg ikke godkjent til å bli med gruppene videre til Grønland i slutten av april det samme året. Det var selvfølgelig en hard og tung beskjed å få. Det ble noen tårer når lederen ringte meg, men jeg hadde forståelse for valget hans, og de må jo være trygge på at de som de drar med over kan klare det. At de kan klare å dra sin egen pulk og litt felles utstyr. Etter denne skuffelsen ble drømmen enda større, NÅ skal jeg til Grønland. Så jeg og pappa fortsatte å trene som vi gjorde. Vi gikk mange turer med dekk, og pappa var med meg på HVER ENESTE TUR. Det ble til slutt vårt mål og vår drøm! Så at jeg klarte å krysse Grønland kan jeg blant annet også takke pappa for. Hans støtte og engasjement i turen betydde veldig mye for meg når jeg hadde en tung dag ute på isen. Jeg tror det mest imponerende med å krysse Grønland ikke er det fysiske, men det psykiske. Du er langt hjemmefra i det totale ukjente, og du vet ikke helt hva du kan forvente. I tillegg har du ikke dekning, så du kan ikke ringe eller sende en sms hjem hvis du er lei deg. Siden man ikke vet hva slags vær man støter på, vet man heller aldri hva slags føre man møter – så man vet ikke hvor mange timer i strekk man må gå. Vi var veldig uheldige og fikk en del dager med whiteouts, storm og masse snø. Så til slutt endte det med at vi måtte gå i strekk i 38 timer uten søvn og litt manko på mat for å rekke målet. Da har du allerede gått i 25 dager, så du er allerede sliten. Det er da man merker hvor viktig psyken er og hvor mye den kan forandre en tung dag til noe bedre.

Ville du gjort det igjen? Absolutt!! Jeg er ikke i tvil engang! Det er noe av det beste jeg noen gang har gjort! Man kjente virkelig at man levde der ute, og jeg tar meg i det hverdag at jeg savner det. Det er både fint og litt trist, alt på engang. Det er et lite savn etter livet der ute, og de fine turene som jeg og pappa hadde i forkant.

Hva var det beste med turen? Å bare bry seg om de mest nødvendige tingene, som å spise, sove og gå på do. At man ikke hadde de bekymringene som man kanskje vanligvis har hjemme. Det er deilig å ikke være tilgjengelig hele tiden. Her hjemme er man jo mer eller mindre på 24/7 – men der ute så er det bare akkurat her og nå som gjelder.

Og det verste? Det verste var nok at vi var veldig uheldig med været, og fikk det ekstremt kaldt i perioder så fingre, nese og kinn fikk noen lette forfrysninger. Det gikk utrolig raskt, bare snakk om å være uforsiktig i 5 sekunder.

Var du noen gang redd, og hvorfor?

Jeg var redd når jeg forfrøs fingerne mine, det syntes jeg ikke var noe gøy. Mest fordi når man hører om forfrysninger, så ser man for seg det verste scenarioet, og man tenker at når mister jeg hele hånden. Men det er jo ikke helt sant. I tillegg hadde vi med oss 2 ledere som var veldig flinke, og som alltid passet på oss. Så jeg følte meg hele tiden trygg og godt ivaretatt. Det var to karer som hadde peiling, og de hadde vært ute en hard vinternatt før.

Foto: Bjørn Ankre

Var det noe du savnet?

Ja, det var veldig uvant å ikke kunne snakke med familie og kjæresten min på over 1 mnd. Og etter å ha spist Real Turmat i x antall dager gledet jeg meg til å spise noe mat med tyggemotstand. Selv om jeg savnet familien og kjæresten, var det ikke ofte man lot seg selv tenke på de hjemme, fordi da ble man lei seg. Så jeg prøvde å koble vekk de tankene så ofte det lot seg gjøre, og heller tenke at dette klarer jeg, dette har jeg og pappa trent til, så dette skal gjennomføres!

Hvordan er det å komme tilbake til hverdagen etter en sånn tur?

Det er rart, og det føles veldig uvirkelig at for under 2 måneder siden så var jeg på Grønlandsisen. Man kommer fort inn i hverdagen og rutinene, som både er fint og litt dumt.

Om noen av leserne sitter med en drøm om å gå over Grønlandsisen – hvor starter man? Da foreslår jeg at man burde ha tenkt godt igjennom det. Så er det jo bare å begynne å trene, og gå med dekk. Man burde også ha prøvd å sove ute på vinteren i en viss temperatur, det er ikke for alle.

Er det noe du ikke viste som du kunne ønske du viste da du startet turen?

Ja, at det kan blir flere dager med dårlige vær og whiteouts enn fine dager. Men det vet man jo aldri. Vi var jo ekstremt uheldige.

Hva er neste mål, jeg regner med at du ikke stopper å gi deg selv utfordringer nå?

Si det, akkurat nå har kjærsten og jeg kjøpt oss et oppussningsobjekt på Grünerløkka, så foreløpig ser det ut som vi skal tilbringe en god del tid her.

Hvor går neste ferie? Har ikke bestilt enda, haha!

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *